Til Bård Folke
Fredriksen og Riksantikvaren.
I avisen den 30.
august får man inntrykk av at Oslo kommune og Riksantikvaren er uenige i hva
som er viktigst for Bjørvika: et godt og levende byliv eller siktlinjer.
Saken jeg refererer
til handler om trær vs. busker i Bispekilen.
Jeg tar fatt i
uenigheten og trekker dere med noen meter opp fra den nye allmenningen, til
Borgen i Middelalderparken.
Denne massive
industribygningen har fungert som arena for et yrende kunst og kulturliv
i tyve år. Ikke av det utadvendte slaget, for Borgen har først og femst
vært et sted for kulturproduksjon (kunstnere, musikere og spesialhåndvekere) –
for alle dem som velger å skape og være del av den
underskogen av smått og stort, stilrent og skranglete som må til for
at et rikt kulturliv skal få blomstre.
Den 15. september
er det over og ut. Jernbaneverket flagger at bygget skal rives innen jul, tilsynelatende
fordi Follobanen muligens skal bygges igjennom middelalderparken og Borgen er i
veien.
Men ut fra
svarbrevet vi fikk fra Jernbaneverket på vår forespørsel om temporær
bruk av Borgen helt til byggestart, (der vi refererer til KOP, Kulturoppfølgingsprogrammet
for Bjørvika) vet vi ikke lenger hva vi skal tro. Svaret er negativt, men svært unnvikende og
ufullstendig. Det gir ikke noen ordentlig grunn for hvorfor det er slik hast
med å rive.
Siden
Rikantikvaren er sterkt inne i bildet vedrørende Middelalderparken og har
siktlinjene i fokus lurer vi på om dette med at Borgen skal vekk kanskje dypest sett handler
mer om siktlinjer enn jernbane.
Brukes ny
Follobane som vikarierende motiv for rivning fordi Jernbaneverket ikke
behøver å ta kulturelle hensyn og fordi ingen med sunt vett kan være
imot en ny Follobane?
Om siktlinjene hersker det jo, som vi alle vet, ingen sterk
konsensus.
Så da er vi
tilbake ved det yrende bylivet som Bjørvika er så avhengig av for å bli levende
og tiltrekkende for
oss mennesker.
I den sammenheng
mener vi det er viktigere med både kulturliv og levende liv generelt enn
siktlinjer, og at en åpen flate uten kveldsaktivitet mellom Gamlebyen
og det nye Bjørvika vil kunne skape større angstrom enn herlighetsrom.
Kanskje det heller
hadde vært en idé å la den smale Bispekilen få sine eiketrær helt ned mot
vannet, og med en sprell levende Kulturborg av industriarkitekturkaliber
tronende i bakgrunnen? Kongsbakken og Loallmenningen ligger jo like ved, store, åpne
allmenninger begge to.
Så vårt forslag
er: Plant vakre eiketrær langs Bispekilen og behold Borgen som et utadvendt rom
for kunst og kultur, et bindeledd mellom det gamle Oslo og det nye
Bjørvika.
Å la gammel
industriell bygningsmasse huse selvgrodd kunst og kultur i områder under
rivende utvikling er langt fra uprøvd. Det gir næring til omgivelsene. Derfor
er vi sikre på at Borgen vil bidra til å generere liv i områdene.
Og for en hver
pris: Ikke begynn i feil ende, altså med å rive et velfungerende kulturhus før
alle planene for både Follobane og allmenninger er hundre prosent sikre og gjennomførbare!
Kristin von Hirsch
aksjonsgruppa Borgen Brenner
Dette brevet er sendt Rikantikvaren, Bård Folke Fredriksen og Aftenpostens debattsider.
Publisert i Aftenposten Aften 06.09.2012
Les også:
Borgen - skamplett eller herlighetsverdi for fremtiden?