Har vi et hjerte eller har vi et hjerte?
LES MER
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
24.01.2012
Smått fra super’n:
– Å, jeg vet ikke det Wasa. Hvordan
kan jeg nyte tre skjefuller eplepuré toppet med tre gram knekkebrødputer
uten dårlig samvittighet når emballasjen består av:
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
08.01.2012Fremtiden som aldri ble
” Når du blir voksen, Kristin, har alle sin egen flygende tallerken, og vi slipper å lage mat, for all næring vi trenger får vi fra små firkanter med konsentrert energi.”
LES MER
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
17.10.2011
Fett fra fortiden
Hver tid sin ”verste krise ever”, hver tid sitt ”beste band ever”, hver tid sin mest ”revolusjonerende diett ever”.LES MER
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
23.07.2011
Fredag den 22.juli 2011
Kjører
langs det gamle universitetet i Oslo sentrum. Et smell. Ikke noe vanlig
smell. Bilen rykker. Jeg hopper. Nå skjedde det, tenker jeg. Nå skjedde
det jeg ofte har tenkt og fryktet. Det smellet …
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
16.07.2011
Tines siste på markedsføringshimmelen
Bunnen av lavmål er nådd. Går det an å si det? Hvis det går an: gratulerer Tine, vår alles meierimonopolist, i sommer har du nådd bunnen av lavmål.
LES MER
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
03.07.2011
Lyd og ulyd
En gang rundt år 2000 flyttet jeg inn i et gammelt boligstrøk i nærheten av en tilårskommen riksvei. Den heter Riksveg 119 og går fra Drammen til Svelvik – i smale svinger langs Drammensfjorden.
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
26.04.2011
Facebook Memorial
Forleden fikk jeg en ny venn, og fant en gammel.
Sist jeg så dem begge var på A-hus. Det var i fjor,
på forsommeren. Naturen var sprekkeferdig, trærne så lodne de bare kan
være på den tiden av året. Willy lå i enerom og var så slank at han
nesten ikke syntes i sengen. Heldigvis var øynene de samme – og stemmen.
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
31.03.2011
Brølekor og lynsjestemning i Aftenpostens debattsentral
Lørdag 26.3 skrev forfatter og journalist Kjetil Østli et brøl. Ikke et hvilket som helst brøl, men et likestilt brøl. Han brølte ut den kvelende kjedsomheten som ofte følger i kjølvannet av daglig omsorg for små barn. Han brølte også ut sin lengsel etter grensesprengende ekspedisjoner i livets randsoner – der han aldri mer ferdes på grunn av dette likestilte familielivet han lever.
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
24.03.2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar