Kommentaren kom fra arkitekt Julie Sjøwall Oftedal på et møte om fremdriften i bjørvikautbyggingen.
Den limte seg fast i mitt bjørvikaengasjement.
”Hvis man virkelig vil ha noe å si, på det overordnede planet, er det denne man skal bry seg om nå, ikke
Bjørvika! For den 26. mars går høringsfristen ut!”
Hun klasket en 250 sider nyprintet reguleringsplan for Filipstadområdet i
bordet.
Ti år for sent. Er det virkelig sant? Tenkte jeg. Er alle tankene, alt
engasjementet fåfengt? Og på vegne av alle som bodde i denne byen for ti år
siden: Hvordan kan noen forstå at
det er for sent, hvis de ikke engang vet når reguleringsplaner for nærområdene
deres blir lagt ut til høring? Er det folks eget ansvar å holde seg oppdatert?
For meg er folkeopplysning et godt utgangspunkt for ansvar for egen
læring, – og like verdifullt. I hverdagen vår er vektfordelingen mellom disse
helt på tur.
Men det er jo så enkelt! Internettet, alt finnes der, bare å gå inn på
den siden, i venstre kolonne, bak der, sjekke fb, – er du ikke på fb? melde seg
på der... og der, passord ja, sosiale medier vet du, det er der det skjer… husk
å se etter linken, fremtiden, det er der oppdateringene kommer…
Joda, det er så mye å følge med på at en ikke får gjort annet enn å
følge med.
Hvis by og stedsutvikling i dette landet skal være en demokratisk
prosess, ville det kanskje vært en fordel om borgerne/de berørte ble behørig informert om det
som skjer, i forkant av når det skal skje, for eksempel via helsides oppslag i
avisene, eller via innslag på de lokale nyhetssendingene fra statskanalen. Ja,
jeg mener det: Bank det inn med slegge. Gi alle oss treiginger en fair sjanse til å reagere. Det er så viktig, – for
fellesskapsfølelsen, for identitet og tilhørighet. Men det er ikke sånn det
funker. Dessverre. Selv ikke i år 2012 ville jeg visst om høringsfristen for
reguleringsplanen for Filipstad om jeg ikke som spesielt interessert hadde
meldt meg på Plan- og byggs mailingliste for Fjordbyen - Bjørvika (med
registrering og passord).
I Dagsavisen den 17.
mars uttaler Oftedal seg igjen vedrørende utviklingen av Oslos vannkant:
”Det spesielle med byutvikling av havneområder er at
byens innbyggere ikke har noe eierforhold til dem på forhånd. Folk har ikke
noen fornemmelse av stedenes beliggenhet og utstrekning før bygningene begynner
å ta form. Og da er det for sent.”
Mittet & Co. Postkort, lystrykk, stemplet 1911. Nasjonalbiblioteket. Oslo Kunstverk 2012. |
Mittet & Co. Postkort, sølvgelatin, stemplet 1936. Nasjonalbiblioteket. Oslo Kunstverk 2012. |
Foto: Øystein Øyhus. Bjørvika sett fra taket på Borgen. Utsikt mot vannspeilet og Sørenga på 1990-tallet. |
Foto: Øystein Øyhus. Bjørvika sett fra taket på Borgen. Utsikt mot Oslo S på 1990-tallet. |
Bjørvika 2011. Utsikt mot Barcode fra Loenga. Foto: Kristin von Hirsch |
Så sant som
det er sagt. Siden tidenes morgen har ikke Bjørvika vært annet enn utilgjengelig industriområde for alle dem som har bodd i nærområdene.
Og på et møte på DogA den 14. april, med overskrift ”Hvordan skape liv i fjordbyen”, var det Ellen de Vibe som fikk et klask av sin egen filipstadplan i form av et enkelt spørsmål fra den samme Oftedal.
Og på et møte på DogA den 14. april, med overskrift ”Hvordan skape liv i fjordbyen”, var det Ellen de Vibe som fikk et klask av sin egen filipstadplan i form av et enkelt spørsmål fra den samme Oftedal.
”250 sider med
til tider fullstendig utilgjengelig stoff, selv for en spesielt interessert arkitekt. Hvordan tror
du det er for vanlige folk å lese disse sidene?”
De Vibe
innrømmet at enkelt var det nok ikke, men la til med et skjevt smil at det
fantes en åtte siders kortversjon (hva nå den vektlegger).
Hva betyr en slik uttalelse?
Det er da vi blir paranoide og iltre, alle vi som ikke er innafor. For
hvorfor får jeg, som står på mailinglista til Oslo Plan og bygg en epost om
orienteringsmøte for Havnepromenaden først tre og en halv time før møtet
avholdes? Er det fordi jeg, dypest sett, ikke er velkommen? At enhver
form for innspill eller medvirkning fra lekfolk egentlig er uønsket?
Ti år for sent. Er det ti år for sent?
Er det fra nå av bare snakk om selvhevdende informasjonsmøter fra byggherrer og etater?
Planleggingsfasen for Bjørvikautbyggingen er over. Tomtevolumene og infrastrukturen er satt. Det skjedde for ti år siden. Vi vet derfor at det blir så og så mye av alt og vi vet hvor de store gateløpene skal gå. Men det er også veldig mye som ikke er bestemt, fordi gjennomføringsfasen for størsteparten av området ennå ikke er påbegynt! Det betyr for eksempel at ingen ennå vet hvordan alle de ”vanlige” byggene og gatene i Bjørvika kommer til å se ut. Ikke en gang arkitektene, for de har ikke tegnet dem enda. Og er det ikke med de helt ordinære husene som det er med hverdagene? At det er dem det er flest av?
Er det fra nå av bare snakk om selvhevdende informasjonsmøter fra byggherrer og etater?
Planleggingsfasen for Bjørvikautbyggingen er over. Tomtevolumene og infrastrukturen er satt. Det skjedde for ti år siden. Vi vet derfor at det blir så og så mye av alt og vi vet hvor de store gateløpene skal gå. Men det er også veldig mye som ikke er bestemt, fordi gjennomføringsfasen for størsteparten av området ennå ikke er påbegynt! Det betyr for eksempel at ingen ennå vet hvordan alle de ”vanlige” byggene og gatene i Bjørvika kommer til å se ut. Ikke en gang arkitektene, for de har ikke tegnet dem enda. Og er det ikke med de helt ordinære husene som det er med hverdagene? At det er dem det er flest av?
Skal jeg driste meg til å tro at et engasjement fra befolkningen (meg
og andre) fremdeles kan innvirke på alt det som gjenstår, altså på selve
utformingen?
Bredt og tett? Høyt og hissig? Langt og smalt? Volumer kan jo anta alle
mulige slags former … for ikke å snakke om alle rommene mellom husene, der vi
skal møtes og bedrive byliv.
Sliten og lei sier du? Du var med på motstanden mot Barcode som
ikke førte noen steds hen? Det sies at selv om etatenes svar på den massive
motstanden mot Barcode var å snu det døve øret til, var visst ledelsen riktig
så fornøyd med engasjementet fra byens befolkning. Det kan jo hende de har lært
seg å høre etter også, siden sist.
Naivt? Eller et forsøk verdt?
Jeg fortsetter i alle fall med bloggen, og jeg begrenser engasjementet til Bjørvikautbyggingen, for det er den som angår meg mest. Den ligger utenfor døra
mi. Så finnes det forhåpentlig andre og mer lommekjente som blander seg i både
de store og små føringene som nå drar i gang på Filipstad.
Og så er det jo noe som heter dialog og samarbeid på tvers av grenser. Det er veldig moderne.
Foto: Kristin von Hirsch |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar