26.10.2012

Siste kapittel i Borgen-føljetongen? – oppdatering fra en trett aktivist

Har du et ekstra tonn energi innabords du gjerne skulle ha brent av? Da foreslår jeg tre og en halv måned i nærkontakt med det som kalles lokaldemokrati.

Vi, en liten gruppe engasjerte mennesker med høyst ulik bakgrunn og kompetanse, bestemte oss i sommer for at vi ville slå et ekstra slag for kulturhuset Borgen i Bjørvika, som på tross av å være en velfungerende rugekasse for kunst og kultur skulle rives. Vi fant fort ut av at det var flere mektige aktører enn Jernbaneverket (med sin plan for ny Follobanetrasé) som ville Borgen til livs, og forstod derfor like fort at troen på en redningsaksjon antakelig ikke var mer realistisk enn troen på mirakler. Vi syntes likevel det var viktig å ta kampen; for Borgen selv, og for kunsten og kulturens kår i Oslo. Dessuten: vi hadde sett oss lei på at pengesterke aktører får ture frem som de vil med byen vår, uten spilleregler og uten at noen tar til motmæle, og at vi derfor er i ferd med å få en ensidig og kalkulert utvidelse av Oslo mot fjorden, basert på kremmerånd og lite annet. Bare en av oss hadde hatt kontor på Borgen, så det var ikke personlige interesser som drev oss, men med vår bakgrunn som kulturarbeidere av forskjellig kaliber så vi likevel klart alle kvalitetene dette bygget hadde å by på – hvilket potensiale som lå her – både i forhold til den pågående byutviklingen i Bjørvika, der mangfold er nøkkelord, og i forhold til den prekære ateliersituasjonen for kunstnere generelt i denne byen. Så vi gøyv løs i håp om dialog med beslutningstakerne. Vi hadde gode argumenter for at byutviklingen i Bjørvika ville være tjent med et selvgrodd kulturhus for kunst- og kulturproduksjon, og vi så det som fullt mulig å finne frem til en løsning der Borgen og Follobanen kunne eksistere side om side for all fremtid. Vi ønsket altså dialog - samtale om tema, med Jernbaneverket, Oslo Plan- og bygningsetat, Riksantikvaren og Oslos politikere. Eneste sted vi fant noe som lignet dialog var i bydel gamle Oslo, men dem er det jo ingen av de lenger oppe i systemet som hører på uansett. Og ellers? Om vi tidligere har båret på fordomsfulle og enkle forestillinger om at lokaldemokratiet er en vits, så har vi vel nå fått dem fastslått ganske ettertrykkelig.

Her følger en resignert oppdatering vedrørende Borgens ve og vel. Den er nødvendig, for som aksjonsgruppe har vi hatt et forsett om å vise omverdenen hva vi driver med. Grunnen til den siste månedens taushet har rot i utmattethet, for det tar på å kjempe mot vindmøller.

Men altså, siden sist: Den 1. oktober var Borgen brenner-gruppa på deputasjon i byutviklingskomitéen i Rådhuset og snakket varmt for Borgens fremtid – både med et temporært og et permanent perspektiv for øye. Det ble også skrevet brev til den nye kulturministeren og noen andre eksperter med definisjonsmakt (siste halmstrå, står fremdeles ubesvart).
Ti dager senere, den 10. oktober, ble saken tatt opp som hastesak i samme komité siden Jernbaneverkets rivningsplaner effektueres allerede i november. Til tross for forståelse for kunstnernes problemer med å finne produksjonslokaler, og at man kan se verdien av et bygg som Borgen i det nye Bjørvika, valgte byutviklingskommiteen å stole på Jernbaneverkets forsikringer om at det haster med å rive Borgen, at en utsettelse kan forsinke fremdriften for hele Follobanen. Ingen ser ut til å ta notis av at dette alternativet til reguleringsplan for en Follobane på langt nær er vedtatt enda, og at det finnes både alterntive traséer og innsigelser i omløp – fra mange fler enn borgenforkjemperne. Derfor var det bare MDG som stemte for at Borgen skulle få stå en stund til, i påvente av de endelige avgjørelser.

Å se og oppleve den labre interessen for Borgen blant de styrende politikerne i Rådhusets byutviklingskomité (på tross av bydelspolitikernes fulle støtte) var trist og demoraliserende. Borgen handler jo om byutviklingspolitikk, kunst og kulturpolitikk, samt oslohistorie, – nettopp slike tema vi trodde byens politikere ville være opptatt av. Men opp mot jernbane veier tydeligvis slikt småplukk null og niks. Desuten: Jernbaneverkets ord er lov, og skal derfor ikke diskuteres.

Det har tatt oss litt tid å komme til hektene igjen etter den lærdommen. Men det er ikke over før det er over, og den 24. oktober kom en kontrasterende melding fra et medlem av bystyret; Gülay Kutal (sv).

"Jeg fikk med hele bystyret i dag bak tiltakene om å finne erstatningslokaler og prøve å beholde hele Borgen-miljøet." http://gulay-kutal.blogspot.no/2012/10/bystyret-vil-redde-kunstermiljet-borgen.html

Dette betyr vist at hele bystyret ønsker å ta vare på kunsterne som har vært del av Borgen-miljøet. Kjempegode nyheter for kunstnerne, og en viktig politisk forankring for byråden å ha med seg i forsøkene på å finne gode alternativer for dem. For oss i aksjonsgruppa betyr det, om ikke annet, at arbeidet vi har lagt ned har vært med på å skape en større bevissthet rundt kreative arbeideres vilkår i Oslo by.





Men Borgen... hjertebarnet ... som hadde alle forutsetninger for å bli en solid hjørnesten i det fundamentet som skal danne et fargerikt og mangfoldig byliv i Bjørvika... den får ikke stå, ikke en gang på lånt tid. Slik er det bare. Men vi kan ikke helt godta det, så vi spør, fremdeles i undring:
Hvorfor er det så viktig for Jernbaneverket å få denne bygningen av veien før reguleringsplanen deres er godtatt? Og hvorfor har det, fra dag en, vært kul umulig å komme i dialog med dem? Videre: Jernbaneverket har en etterhvert ganske fyldig cv på dårlig planlagt og utført arbeid. Hva hvis de river Borgen og det på sikt viser seg at Follobanen kommer på skinner et helt annet sted enn der den er planlagt per i dag?
Og til politikerne og byråkratene: Hvordan går det an å insinuere at innsigelser på reguleringsplaner av denne størrelsen egentlig er å regne som plukk og ingenting og at behandlingen av dem sees som formaliteter = utkast til reguleringsplanen for Follobanen går igjennom åkke som... Og hvorfor er byråkratiet innen stat og kommune så uoversiktlig at bare det å finne fram til rett person kan ta dager? Nå hører jeg hoderystningene og de overbærende kommentarene: "Det er ikke sant, alt ligger ute på nettet!" Og det har de rett i – i den forstand at alle nålene er lagt ut i høystakken. Og hvis man til sist finner fram til rett person og skriver brev slik man får beskjed om å gjøre: Jeg lover: Det går en evighet før de svarer – og da i vage og uklare vendinger. Her skal det sies at det finnes hederlige unntak, som både svarer og handler (de vet selv hvem de er), og dem skal vi takke, for uten dem hadde Norge gått i stå. Men så går det litt i stå likevel, fordi pressen, eller den fjerde statsmakt, ikke ser ut til å ville røre ved de (u)demokratiske sidene av denne saken. Ikke engang en aldri så liten graveøkt i de bakenforliggende og uoversiktlige maktstrukturene. Men det er jo flere store aktører her, som både har interesser og og fingre i fatet? I den store fraværsstillheten har det kommet meg for øre at de venter på ... dramatikk ... ?

Om jeg kanskje føler meg litt sliten og grinete og misbruker bloggen for å få tømt meg? Riktig. Det er sånn det går når man hverken er politiker eller lobbyist, og heller ikke a eller b-kjendis, men bare en helt vanlig osloborger med et over middels engasjement for byen vi bor i og et ønske om ny dialog rundt et stemoderlig og lemfeldig behandlet kulturbygg.
***
Rivningssøknaden for Borgen er nå sendt fra Oslo Plan- og bygningsetat til bydelsutvalget i gamle Oslo. Den vil bli behandlet på neste møte den 13. desember, men siden ingen hører på bydelspolitikerne vet vi jo hvilken vei det går. I praksis betyr vel denne papirskyflingen at JBV ikke kan begynne med sanering av bygget før denne datoen. Men i og med at de var i stand til å bedrive hærverk på egen eiendom noen dager etter at de i Østlandssendingen erklærte at de ville vente på politikernes avgjørelser, så vet vi ikke helt hva vi kan vente oss fra den kanten. Og strengt tatt spiller det ingen rolle heller.

Borgenbrenner-blogg

Siktlinje fra Borgens tak.

Utsikten fra det 1000 m2 flate taket på Borgen kunne bli den ultimate siktlinje i alle retninger







- for alle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar