16.07.2011

Tines siste på markedsføringshimmelen

Bunnen av lavmål er nådd. Går det an å si det? Hvis det går an: gratulerer Tine, vår alles meierimonopolist, i sommer har du nådd bunnen av lavmål.

***

Jeg er på hytta. Alene. sola skinner og dagene flyter stille forbi. Jeg lever enkelt. En kvartfull dunk hvitvin, passe avkjølt fra under kjellerlemmen, et par salathoder, noen tunfiskbokser og seks egg. "Livet er ikke det verste man har ... (sang danske Powl Dissing) … og om lidt er kaffen klar". Men hvor er melken? Heldigvis har jeg bil, og den store Coop ligger ikke altfor langt vekk.

En halv time senere er jeg på vei over berget med plastpose i hånden, inneholdende melk, Sjokadepålegg og et bråferskt brød fra egnens nye bakeri. Jeg er helt voksen! Jeg kan gjøre hva jeg vil! og nå vil jeg drikke melkekaffe og spise tjukke brødskiver med Sjokade i stedet for middag. Livet er langt fra det verste. Jeg nynner fornøyd mens jeg benker meg til. Sene solstråler fyller rommet. Men hvor lenge var Eva i paradis? 
Plutselig ... en inntrenger på mitt bord!

Jeg synes kanskje han ligner litt på Christer Falck, eller på en eller annen nonchelant filmstjernetype fra åttitallet. Var det Don Johnson han het? Han har halvlangt tilbakestrøket hår med midtskill (litt fett kanskje), åpen slaskete dressjakke og ingenting under. Korrekt. Ingenting under dressjakka annet enn sin vesle veltrimmete sixpack! Etter mitt skjønn: ubeskrivelig dårlig tegnet. Men her står han altså, på mitt bord ...

Mine damer og herrer: Må jeg få presentere Tines siste på markedsføringshimmelen: Mister Melk! 
Jeg begynner å lese hva Mr. Melk har på hjertet (mine tankebobler i klamme):

"Hei alle sammen! Jeg er Mr. Melk, den fødte talspersonen for Tine Melk (hjæælp!), denne smakfulle leskende drikken du nå holder i hånden (jasså?). Men det holder ikke at du har den i hånden (neivel?), du må drikke den også! (sier du det?)"

Etter denne humoristiske introduksjonen fortsetter han med harangen om melkens vidundervirkninger, den vi alltid blir presentert for, og særlig nå, når stadig fler stiller spørsmålstegn ved nordmenns abnorme melkeforbruk. 
(I Frankrike sier de at kumelk er for kalver, og det har de muligens rett i).

Med disse ord avslutter Mr. Melk sin tale:
"Men hei, hvem er du forresten? Fyll opp glasset og logg deg på Facebook og la oss bli bedre kjent!


Nei Mr. Melk! Deg vil jeg ikke kjenne! Q-melk, hvor er du? 
Et påfølgende spørsmål former seg i mitt hode: Hva har skjedd med Tines markedsføringsavdeling?

Tre (3) muligheter ser umiddelbart dagens lys i mitt mørke indre.

Enten:
En gjeng freshe reklamegenier, innhyret av Tine for å utforme sommerens melkepapp, den alle nordmenn skal lese ørtenhundre ganger igjennom sommermåneder i sol og regn, synes de har fått en helt grensesprengende god ide. "Kule åttitallet!!! Vi gjør det enkelt folkens! Smell opp en sånn passe sjuskete åttitallsfyr med åpen dressjakke og sixpack, med melkeglasset i hånden, og så tar vi'n helt ut ved å la ham servere noe åndsforlatt babbel om melkens vidundervirkninger, det blir gøyalt og sært, og så tar vi oss noe inn i helvete godt betalt så de går på og tror vi er geniale og avantgarde."
Og Mr. Melk er født.

Eller:
I Tines markedsavdeling sitter en trett gjeng og surmuler over reklameguruenes vanvittige overprising av tjenester de ofte (hver gang faktisk) tenker de kunne gjort bedre selv. Plutselig er det en som sier det høyt. Det virker forløsende. Så tar det ene det andre. En har en kompis som er helt rå til å tegne, en skriver faktisk selv små tekstbrokker for både melk og smør på kveldstid. Og da er det jo bare å sette i gang! Dette blir bra folkens, og faderullan meg helt gratis! Og kompisen tegner selveste Personifiseringen av melk: the corporate guy; tredagsskjegget sleskefyr med sixpack. Nonchelant sterk? Ja, dét må være nøkkelordet for et stigende salg!
Og mr. Melk er født.

Av disse to alternativene velger jeg eller-varianten, fordi jeg synes den er mest underholdende og fordi jeg helst vil nekte å tro at et profesjonelt team med respekt for åndsverket og håndverket de selv utøver kan prestere noe lignende. Bunnen av lavmål er nådd, Tine! Mulig dere syntes det var en god ide i øyeblikket, men slike vil vi ha oss frabedt på vårt frokostbord!

Etter hjemkomst gjør jeg en aldri så liten enquete. Noen som kjenner Mr. Melk?
Joda, det gjør de alle. Min tremenning på seksten rister oppgitt på hodet, min venninne på femti ruller oppgitt med øynene. Jeg utfører en vilkårlig stikkprøve utenfor den nærmeste krets, på en treogtyveårig hipster. Den resulterer i et resignert skuldertrekk.
Jeg gjør også noen undersøkelser som krever tilkobling til Internettet, som, tro det eller ei, er umulig på vår rudimentære hytte. Den bekrefter dessverre enten-alternativet paret med alternativ tre, for anledningen presentert av min bror.
For samme kveld sitter jeg sammen med min bror som bor i Danmark. Vi skal prate om hyttetider og drikke te med sukker og melk. Jeg setter kartongen på bordet mellom oss. Som en slags test (han har jo aldri møtt mr. Melk). Etter litt tid ser jeg ansiktet hans forandre seg. Blikket stivner i vantro. Han leser på kartongen!  Så kommer det, helt av seg selv, alternativ tre: ”Nei, nu vil jeg blive fed for fanden – on a cow!"

Yihaa!

The man you could smell like, the Old Spice Man: "I'm on a horse."


1 kommentar:

  1. Man vet ikke om man skal le eller grine (på dansk?). Jeg er på lag med deg! Dette er skrekkelig fordummende.

    SvarSlett